Det er opp til flere elefanter i ulvedebatten!

Hvorfor oppe igjen? Ulveforliket er utfordret.

Regjeringen utfordrer Stortingets autoritet, ved å ikke utøve ulveforliket. Det blir tatt opp av flere stortingsrepresentanter.  De fleste folk i Norge og de folkevalgte på stortinget er enig i ulveforliket. Dermed skulle premissene være satt. Det er grunnmuren vårt statssystem viler på.

Det er ikke første gang en regjering utfordrer Stortinget, men det er ikke ofte stortingsrepresentanter er misfornøyd med egen regjering. Det er heller ikke hverdagskost med flere tusen demonstranter som ønsker at Stortingets politikk skal gjennomføres.

Å hva er det som skjer? Det blir brukt lang tid på gode faglige argumenter, og stilt betimelige spørsmål som: Er ulv farlig? Er det egentlig galt at ulv spiser elg? Blir det egentlig tatt så mange sauer av ulv?

Alle vil ha en «bærekraftig» rovdyrpolitikk, en forvaltning. Flertallet av både befolkning og stortinget er enig. Man vil ha ulv. Eller i det minste man ville ha ulv, med et solid flertall og faglig tyngde.

Det ultimate skadepotensiale er at utmarka ikke kan brukes, blir det påpekt. Det er heller ikke relevant for saken.

Problematikken rundt ulvesaken

Saken slik den står nå er på mange måter hvordan man skal taklet følgene av enighet om ulv. Norge har lykkes i sitt naturmangfoldsmål å få ulv tilbake i faunaen. Det har noen fordeler og noen ulemper. Man får en topp på næringskjeden i skogen. Behovet for jakt fra menneskets side synker. En del har rett og slett fått en firbent konkurrent om elgkjøtt og rådyr. Det er ikke popt.

Bøndene har i veldig mange år blitt hardt presset for å tilpasse seg. Vekst i ulvebestanden føles som en hån mot de som forsøker å leve av jord og skau. Den er dråpen som får bøndene til å demonstrere. en konkret sak å ta tak i, et symbol.

Hva så egentlig, noen hundre misfornøyde bønder skulle ikke være nok til å duge som regjeringens unnskyldning for å fortrenge Stortingets vedtak.

Vel, jeg antar at hvert halmstrå duger som unnskyldning om man forsøker å endre maktforholdet  i norsk politikk. Det er ikke noe nytt at regjeringen forsøker seg på det.

Det er bare en ting som forundrer meg, at et stusselig lite antall firbente jegere kan bære en konflikt av uante proposisjoner. En konflikt som, om den trappes opp, kan sende Norge inn i en tilstand av styringsudyktighet og manglende gangsyn.

Eller har det alt liggende der lenge, og at jeg ser det bare fordi jeg dumper inn å ser politikk uten filter?

Legg igjen et svar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s