kvinnen som mannens eiendom, menn som slaver

Patriarkatet er sosial struktur der menn dominerer. Du har likevel misforstått sterkt om du tror en gjennomsnittlig mann har særlig makt over eget liv i et patriarkat. Ironisk nok har mennene makt over kvinnens liv, men ikke sitt eget.

Så kan du si, jeg er ingen eiendom, jeg er ingen slave. Vi har slett ikke noe patriarkat nå. Og du kan til og med rope det høyt, men om du ikke finner veien ut av labyrinten selv, er du fanget selv om du ikke har noen lenker. De patriarkalske maktstrukturene er ekstremt vanskelige å bli kvitt. Det er først når du har et mål å nå, at du oppdager hvor fanget du er. Vi trenger ikke diskutere glasstak eller ikke, du trenger ikke fortelle meg at du og partneren din er bestevenner. Selvfølgelig er dere det. Det er ikke partnerene, fedrene eller sjefen som er fienden. I den grad man kan snakke om fiende. Det er samfunnsstrukturene som er hindringene vi må over for å skape en velfungerende verden.

En slik fiende kan ikke personifiseres. Den har ikke noe ansikt, og ingen sjel. Det er ingen kropp å drepe, slagene dine rammer i tomme luften. Du ser dum ut om du sloss. Om du skulle treffe noen er det mest sannsynlig de aller nærmeste som blir slått.

I dag mer enn noen sinne er det viktig å adressere problemene med de patriarkalske strukturene. Maktpyramyden som i sin mest rendyrkede form har Gud på topp, så et presteskap, og diverse mektige menn på toppen, mens vanlig dødelige menn og kvinner blir tynt hardere jo lengre ned på rangstigen de måtte komme. Hvorfor overlever en slik brutal samfunnsform?

Litt uavhengig om man tror på Guds naturlige orden eller ikke, har man gjerne et distansert forhold til begrepet makthierarki. Det nærmeste folk flest kommer er vel når de starter i ny jobb og tar et titt på personalhåndboka. Adm.dir troner på topp og så varierer det litt hvordan man har valgt å organisere arbeidsstyrken.

Det er samfunnets arbeidsstyrke patriarkatet holder en klam hånd rundt. Strukturer som henger fast så langt tilbake som på Abrahams tid, du vet gamle testamentet og slikt. Så hvorfor sliter vi i et moderne samfunn, der folk for lengst har forlatt telt og normadekultur og inntatt boligblokkene med det man anså som gode samfunnsløsninger i førkristen tid?

Hemmeligheten bak patriarkatets seiglivehet er at alle får noe. Selv om menn må underordne seg en overordnet, får han all makt over kvinnene i sitt liv. Om kvinnen aksepterer mannens allmakt får hun selv makt over barna, hus og hjem. Det henger en klar forventning om mannens ansvar til å bidra mest økonomisk.

Hvorfor er dette så feil? Om du ser bort fra det helt banale svaret om at vi ikke kan ha et samfunn der det farligste en kvinne gjør er å gifte seg, har jeg likevel en bråte forklaringer på lur.

Det største problemet med patriarkatet er ideen om patriarkens rett, (og menn generelt sin rett) til å ta for seg av alle tilgjengelige ressurser. Den ideen har ført oss til en selvdestruktiv forbrukskulturen. Den ultimate forbrukskatastrofen er klimaendringene. Den vestlige verdens økende forbruksvekst finansiert på gjeld, og produsert av underbetalte arbeidere viser det desperate behovet for mennesker som tar ansvar, ikke følger ordre.

La kokosmakronene ligge og ta ansvar!

Legg igjen et svar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s