Merkelapp: Økofeminist

Standard

Så hva i all verden er det jeg egentlig driver med, jeg mener, å «innrømme» at man er økofeminist er nærmest som å si a man er en slik gal dame i lange gevanter, langt flagrende hår og som tror at mennesker er like lite verdt som et insekt. Man driver mest sannsynlig med healing, stearinlys og snakker om følelser hele tiden. Ei anti-teknologi-dame som henger igjen på 70 tallet og drømmer om å bo i økolandsby. Man er ikke helt der liksom.

Litt usikker på hvor mange av fordommene jeg klarer å leve opp til. Helt klart noen av dem. Spesielt den med langt hår, og gevantlignende klær (opp i mellom.) Må gjøre noe med imagen min. Kanskje skaffe meg et par bukser…

Ikke at jeg kommer så veldig i forsvarsposisjon, men kanskje jeg burde det? For meg er det viktig å formidle at ideen om at mennesket er natur, og tar skade av det samme som naturen er mer rasjonell enn ideen om at mennesket står over dyrene, og har behov for å smøre seg inn med giftstoffer. Samspill i naturen holder oss i live, å ødelegge vårt eget habitat er som å kutte navlestrengen til et foster. Helt absurd.

Hvordan kan jeg være økofeminist med tro på at teknologi er en viktig del av løsningen? Vi er avhengig av at samfunnet vårt kan takle en galopperende befolkningsvekst samtidig som vi har en negativ forbruksvekst. Jeg hadde ikke trodd at det var mulig om jeg ikke har innsett at vi i vesten har et absurd høyt forbruk i forhold til nytte&gledeverdien.

Machokulturen som de vestlige patriarkalske samfunn er belemret med idealiserer forbruk. Jo høyere forbruk, jo høyere status. Ved at stadig større grupper har fått mulighet til høyt forbruk, har idealene ført til en dødelig spiral av overforbruk. Vi er langt forbi det forbruket vi har behov for for å være lykkelige. I møte med ett våtere og villere klima opplever vi konsekvensene. Klimaendringene er de brutale følgene av overforbruk. Våte kjellere og veier som regner bort gjør oss definitivt ikke lykkelige. I det øyeblikket overforbruk ikke lengre blir et mål i seg selv for å vise status, vil produkter som forbruker mindre bli mer attraktive.

Så hvordan kommer vi dit? Fra en patriarkalsk machokultur til en økofeministisk kultur der statusen kommer fra andre idealer? Jeg innrømmer glatt at jeg ser ned på den primitive overforbrukskapende machokulturen. Ser ned på måten vold, voldtekt og drap er virkemidler for å skremme folk til lydighet og taushet. Hvordan mennesker blir presset til å leve opp til kjønnsidealer langt fra egen personlighet. Setter jeg ting på spissen? Ja og nei! Mange lever liva sine relativt lykkelige, men en god del er så fjernt fra kjønnsidealene til machokulturen at det ødelegger livene deres. Det er j* å tenke på.

Og så var det klima da. Som rett og slett setter punktum for diskusjonen om machokulturen har livets rett. Sorry, det er ingen vei utenom. Den må stoppes så fort som mulig.

Ikke rart økofeminister får dårlig rykte når vi er så lite tolerante! Vel. Jeg lever godt med det!

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s