På ønskelisten: En ny industrirevolusjon

Industrien berører alt og alle, fra bygging og produksjon, til legemidler og energi. Industrien er avgjørende for den globale økonomien, men er en storforbruker av naturressurser. Den gir arbeidsplasser, sikkerhet og varene vi trenger og ønsker – men ofte på bekostning av miljøet, og ved å utnytte folk.

Engangsprodukter av lav kvalitet fyller søppeldyngene. Jeg ønsker meg en moderne industri som produserer holdbare, miljøvennlige produkter som kan resirkuleres og mates tilbake i systemet. Det ville redusere forurensning og oppmuntre bærekraftig utvikling, og samtidig bygge en bærekraftig økonomi, øke sysselsettingen i fastlands-Norge og bidrar til økt trivsel.

En vellykket grønn industriutvikling innebærer å stimulering og etablering av næringer som gir miljøvennlige varer og tjenester. Det kan defineres som «aktiviteter som produserer varer og tjenester for å måle, hindre, begrense eller korrigere miljøskade i vann, luft og jord og problemer knyttet til avfall, støy og økosystemer. » Eksempler er selskaper som produserer og installere fornybar energi utstyr og utvikle og produserer ren teknologi, men også selskaper som er aktive i materialgjenvinning, gjenvinning, avfallshåndtering og ledelse, samt miljø- og energikonsulenter.

Aktiv bruk av virkemidler

Bærekraftig industri er avgjørende for vår økonomisk framtid, for å kunne ha et velferdssamfunn og for å lykkes kampen mot klimaendringer, miljøødeleggelser og for å skape et ressurseffektiv samfunn.

 Norge trenger en grønn industrirevolusjon. Det har vi gode forutsetninger for.  Likevel skal vi ikke undervurdere verdien av den industrien vi allerede har, og belønne de gode initiativene som tas der. En realistisk ndustripolitikk innebærer er en politikk for å senke forurensning fra eksisterende industri i tillegg til ny industriutvikling. Jeg utfordrer politikerene våre til å utvikle en bærekraftig, kunnskapsbasert industriell sektor. Industrien er i global konkurranse og bør ikke ha dårligere kår enn snittet av EU-land.

Jeg vil ha:

•        Langsiktige rammebetingelser som gjør at man kan konkurrere globalt

•        Bærekraftig, kunnskapsbasert verdiskaping i Norge ved å forskjellsbehandle skitne og rene teknologier mht. FoU-støtte. Myndighetene må favorisere ren energi i FoU politikken

•        forskningssubsidie til miljøinnovasjon i bruken av ressursene

•        Gode arbeidsvilkår og bedre livskvalitet for arbeidstakere

•        Insentiver, herunder statsstøtte, for å fremme bærekraftige industrielle prosesser, men fase ut støtten når disse er blitt vellykket

•        At offentlige anskaffelser skal brukes som et kraftig virkemiddel for å stimulere til innovasjon og styre markedene mot bærekraftige produkter og tjenester

•        Aktiv energisparepolitikk og diversifisering for bærekraftige, ikke-forurensende og trygge energikilder i store industrielle sektorer som transport og bygg

•        EUs Enøk/livs-syklus standarder og andre klima/miljø tiltak skal effektueres i Norge. Spesielt, men ikke begrenset til, standarder for bygninger, luft, vann og drivstoff

•        vesentlig høyere miljøskatt

•        kort levetid på patenter for å korte ned tiden med monopol. (Med en kort patentlevetid, bør subsidiene til innovasjon innenfor karbonfrie teknologier derfor settes høyt på et tidlig tidspunkt for at bedriften likevel motiveres av økonomisk gevinst)

·         Bruke markedsbaserte miljøpolitikkinstrumenter

·         Skape trygghet for at framtidig klimapolitikk er stabil slik at innovatørene tørr satse

·         Gi subsidier til miljøteknologi i dag slik at det blir politisk mulig å lovfeste høye karbonskatter i fremtiden

·         prioritere teknologier med stort eksport potensiale

Gjennom solid øking i bruk av støtteordninger, som såkornsfonn, der man minst bør ha en 20-dobling av statsbudsjettet. I tillegg til en aktiv bruk av skatte- og avgiftspolitikk. Det må bli mer attraktivt for bedriftene å utvikle framtidas markeder for lav-utslippsteknologi og bærekraftige produkter/tjenester. Tilgang på kapital i perioden fra testprosjekt til vellykket kommersiell drift må være realistisk ut fra de behovene samfunnet har. Hva som er mest økonomisk lønnsomt akkurat nå er en meget dårlig rettesnor for gode avgjørelser i klimaperspektiv.

Streng bruk av forurensningsloven

Dersom alternativer finnes, men ikke blir brukt, vil streng bruk av Forurensningsloven være det virkemiddelet som trengs for å få til et skifte. Et eksempel vil være å forby fossil olje og gass i stasjonær forbrenning i industrien.

CCS/CCU – er helt nødvendig

•        Innfør klyngeløsning

•        realisere BioCCS slik at man får negative utslipp

•        ha det offentlig på banen med støtteordninger, men på sikt må forurenser betale

Få de rette tallene på bordet. Grønt regnskap. Om man tar prisen for forurensningen med i regnskapet ville mange næringslivsuksesser i tradisjonell forstand vise seg å være en katastrofe. Hva driften i realiteten har kostet samfunnet blir ofte kostet under teppe, for hvem kan sette en pris på klimaendinger. Det eneste vi vet er at jordras, oversvømmelser, flykningestrømmer, avskoging etc. koster uhyre mye penger som forurenser ikke betaler.

Det er derfor åpenbart at klimavennlig næringsliv bidrar adskillig mer til samfunnets beste enn det man ser på bunnlinjen. I en overgangsfase bør det offentlige derfor ta ansvar og utøve aktivt eierskap. Modige investeringer i samfunnsnyttige næringer vil gi arbeidsplasser som bygger Norge. Offentlige bedrift-satsinger bør bare være et alternativ når det private ikke tør satse.

Verdien av miljønøytral industri må ikke undervurderes. Det er også viktig å beholde rom for samfunnsnyttig, men miljø/klimaskadene industri frem til man har null-utslippsteknologi, men her må man på sikt gjennomføre at forurenser betaler.

Aktivt offentlig styring

Staten har aksjer i veldig mange bedrifter. Det er viktig at staten gir disse muligheten til å ta gode valg.

Er du enig i at:

·         Det offentlige har ansvar for å ta modige valg, og være ledene i det grønne skifte

·         Det offentlige har ansvar for å senke investorrisikoen i grønne næringer, dette gjøres ved å ta kalkulerte risikoinvesteringer i bransjer der man ønsker vekst

·         Staten skal være en sterk pådriver på samfunnsønskelige valg. Klima og miljø må konsekvent velges fremfor økonomisk lønnsomhet, bare slik kan man bygge en bærekraftig fremtid

·         Trygge arbeidsplasser bør prioriteres fremfor økonomisk overskudd i statseide bedrifter

Fornybar energi er helt nødvendig for å lykkes med en grønn industripolitikk. Oppgradering av de eksisterende vannkraftverkene må prioriteres høyt. Eierne må pålegges å sette av deler av inntekten til oppgradering av kraftverket. (hvis dette alt gjøres, må beløpet forhøyes.)

Å bevare velferdsstaten i en tid med store endringer er en utfordring alle politikere burde være villig til å ta!

Teknologiske løsninger kan løse mange av de miljøutfordringene vi står overfor,men dessverre har ny teknologi ikke bare positive effekter. Roboter har alt overtatt for mennesker i mange bransjer, og den trenden må man ta høyde for at fortsetter. Hva som skjer med de ansatte når robotene overtar er et politisk valg. Mange ser på en stor offentlig sektor som et krisetegn vi ikke har råd til. Spesielt i en tid der petroliumsvirksomheten må begrenses til et minimum. Det er bare tull!

Ender vi opp med et samfunn der store konsern eies av en liten eksklusiv gruppe av private uten behov for arbeidskraft får vi massearbeidsledighet og økonomisk krise. Det hjelper det lite om driften er miljøvennlig, vi vil få et samfunn i oppløsning. Derfor har man god grunn til å stille spørsmålstegn med idealiseringen av privatisering og passivt eierskap fra det offentliges side. Velferdsstaten vår er avhengig av at vi tar aktive grep for at staten skal ha store inntekter også etter at petroliumsindustrien er avviklet.

Jeg mener at det offentlige må sterkere inn på eiersiden i bedrifter, spesielt i store konsern med store inntekter. Både for å dreie driften i en grønnere retning, men også for at inntekten av at fremtidige robotiserte bedrifter skal komme befolkningen til gode. Inntektene de statseide bedriftene gir skal brukes til samfunnstjenlige jobber. Vi har store udekte behov på sykehjem, sykehus etc der den menneskelige kontakten er svært vesentlig. I fremtiden er det sannsynlig at roboter dekker veldig mange behov, men de kan aldri erstatte forhold mellom mennesker.  Samfunnet trenger mennesker som har tid til andre, og det er verdt å bruke penger på. Den politiske viljen til å dreie samfunnet til et samfunn der vi kan leve av å ta vare på hverandre, mens teknologien produserer det vi har behov på setter vår tanke om hva som er økonomisk lønnsomt på prøve.

Statens pensjonsfond utland må disponeres til befolkningens beste og trygge fremtiden.

Den beste måten å gjøre det på er å skape en grønn portfolio. Verdipapirfond, børshandlede fond, aksjer, obligasjoner og selv pengemarkedsfond som fokuserer på miljø er alle tilgjengelige når man skal investere. Offentlige investeringer bør rettes mot disse næringene:

Vann

En av de viktigste naturressurser vi har er vann; det er avgjørende for vår overlevelse. Det er fare for at går tom for rene vannkilder om den globale befolkningen fortsetter å vokse. Det bør investeres i selskaper som samler inn, renser og distribuerer vann.

Vind

Vindmølleparker er i vinden. Australia, Europa og USA investerer i vind som en ledende kilde til fornybar energi. Vind-industri omfatter ikke bare produksjon og salg av kraft, men også design og bygging av vindturbiner.

Solenergi

Solenergi brukes til alt fra lys til radioer. Selskaper som produserer solcellepaneler og bedrifter som utforsker muligheten til å ta i bruk solcelleteknologi på er verdt å investere i.

Hydrogen

Den amerikanske regjeringen håper at hydrogendrevne biler vil bli dagligdags i 2020. Hvis denne teknologien fungerer, det er millioner av biler – og millioner av forbrukere som venter på det. Det er selskaper som utvikler brenselcelleteknologi.

Energisparing/effektivisering

Omtrent alle aspekter av energisparing er bra for miljøet. Energieffektiv bygging og apparater redusere husholdningenes energibruk og energieffektive biler redusere vår avhengighet av olje. Fra effektiv belysning til å skape det papirløse kontoret, er innovative selskaper som utvikler produkter som maksimerer nytten vi får fra de ressursene som vi bruker. Effektivitet representerer utvikling av felt som vil skape de teknologiene som vi vil bruke i morgen.

Avfallsreduksjon/resirkulering

Resirkulering er blitt en vanlig praksis for mange mennesker de siste tiårene. Ting som tidligere ble kastet bort og fraktes ut til deponiet er nå omgjort til nyttige produkter. Oljeavfall, vegetabilsk olje, batterier, mobiltelefoner, datamaskiner og selv deler fra biler kan ha et nytt liv. Resirkulering disse elementene innebærer et paradigmeskifte som er verdt å investere i.

Utslippsreduksjon

Reduksjonen er sentralt begrep her. Fra å redusere klimagassutslipp på industri og kraftverk for å minimere utslippene som kommer ut er på vei oppover. Hver gang lovgivningen krever utslippsreduksjon, svarer forurensningsbransjen med å jobbe for ny teknologi.

Økologisk

Økologiske gårder engasjere seg i bærekraftig jordbruk og selge produkter som ofte er sunnere å spise. Det er god mat – og god forretning. I Norge er ikke gårdsbruk et investeringsobjekt, men i internasjonal sammenheng er det det.

Best i klassen

For mange bedrifter, er det å tenke grønt et relativt nytt fenomen. Som endringer overalt, noen bedrifter tilpasse seg og noen ikke. De Grønne mener at man skal se på bedrifters forretningsmodell, og det er lett å se at noen er grønnere enn andre. Å de bedriftene med den beste miljøpraksisen er en annen måte å fremme det «grønne skiftet.»

Legg igjen et svar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s