På Basecamp med Extinction Rebellion 2019 – tirsdag

Standard

Etter å ha våknet til vakker kampsang innså jeg at jeg helt klart var senest oppe. Deltagerne er morgenfugler som vil ha mest ut av hver eneste dag.

Etter en felles frokost splitter man opp. De fleste var på 1 del i kurset om å holde opprørforedrag, som fortsetter onsdag. De som ikke var på kurs, var i Arendal sentrum. Noen delte ut flyers før man møttes utenfor Equinor sitt arrangement om elektrifisering av Norge. Sammen med Greenpeace hadde man en rolig markering utenfor, det var god stemning/atmosfære sa de som deltok. Det er viktig at organisasjoner samarbeider, for alle organisasjonene bringer sitt eget perspektiv.

Selv var jeg inne på arrangementet så jeg kan opplyse at det var bortkastet tid. Det ble rett og slett ikke sagt et fornuftig ord, selv om tema i seg selv burde være interessant nok. Og som kanskje får bli tema i en senere blogg.

Igjen starter de flittige deltagerene produksjon av materiell og sangøvelse.


Igjen blir jeg slått av hvor vakre fargene er, og husker at noen har formulert: «The power of art – art give hope» og ble påminnet om at det er sant. (Men hvem som skrev det husker jeg ikke lengre…)

XR sang a capella fyller rommet. Så begynner noen å prøve seg frem på trommer. Folk sitter å syr flagg, noen tegner bokstavene som skal males på banneret i morgen. Her er det kunsthåndtverk som du nok leter forgjeves etter i andre miljøorganisasjoner. Stemningen er på topp, folk spøker, noen ler. Folka skaper magi her. Det er ingen tegn til at flere har hatt sitt første møte med politiet.

Å bli stoppet av bryskt politiet og avkrevd ID bare for å gå med t-skjorte med feil, eller riktig logo alt etter hvilken synsvinkel du har kan føles krenkende. Man har snakket om det. Noen har fått tekstmelding fra en aldrende mamma om å holde seg på rett side av loven. Man ler litt av det. Akkurat det med å sivil ulydighet er en avgjørelse de fleste her har tatt om at det er helt nødvendig. Ikke for å bryte loven bare for å bryte den, men fordi det må sterke virkemidler til.

Noen legger seg tidlig, andre tar en gåtur i de naturskjønne omgivelsene i måneskinn. Man kan føle at dette er et sted der man skaper kjærlighet, man bygger en mental grunnmur som fremtiden kan bygges på. Dypest sett er det dette aktivisme bygger på, i hvert fall den gode varianten.