Å tåle å bli våt…

Sitat om aktivist-trening: «Det som teller er hvor mange ganger du blir våt». Jeg har vært å svømt igjen, vannet var slett ikke verst til å være september.

Klær: Jeg droppet regnbukse, og gikk for en sort ettersittende treningsbukse over ulltøy og padlegenser med ditto ulltrøye under. De samme padleskoene. Det var helt klart et veldig bra bytte.

Som antydet over har jeg en bratt læringskurve. Forbedret klesvalg og litt øvelse gjorde dagens trening, tro det eller ei, til en fin opplevelse. Det var vakkert ute. Riktignok traff jeg en hel haug unger i kajakk ute i vannet, som fulgte etter meg inn til land. De trodde knapt sine egne øyne virket det som… En hund og eier, begge to altså, sto paralysert å glante. Jeg var tydeligvis dagens underholdning.

Skoene var på mystisk vis mye lettere å svømme med enn sist. Merkelig at bare en svømmetrening kan gjøre så stor forskjell.

Det kommer aldri til å bli særlig stas å gå våt hjem, men en løs og tørr ullgenser over de våte klærne var et godt valg tror jeg.