Take one for the girls!

Gode aktivister!

Takk for flott oppmøte 8 mars! Jeg klarte ikke finne en norsk overskrift som tilsvarte denne. Å ofre noe for de andre av hunkjønn. Akkurat nå burde jeg skrive om solidaritet med sine medmennesker. Men jeg er i en økofeministisk boble akkurat nå. Så redde det blir litt mer likestillingsprat:

Er det mannen som er menneske, siden verden er designet for menn?

Til og med banale ting som krasjtestdukker er modellert på menn, og kvinner har derfor 17 % større sannsynlighet for å dø i bilulykker… Det samme med hjertemedisin og alt mulig annet som har med trygghet og sånn å gjøre. Av en eller annen grunn også høyden på kjøkkenbenker! Den er ekstra vanskelig. Å forstå. Hvordan der det med samfunnets reaksjon på coronasmitten? Vil menn prioriteres foran kvinner? Det blir neppe ført noe statistikk.

Feministisk boble. Mitt fokus på likestilling kommer sånn i perioder. Når jeg forstår alt for godt at spillereglene er annerledes for meg. Når jeg ser meg rundt, for å forstå påstanden om at jeg ikke er villig til å følge reglene. Jeg ser, og jeg ser bare menn rundt meg. Og det trenger sakte inn hvorfor…

Det er ikke min feil. Det kunne stått i pannen min «unnskyld at jeg er til« i stedet forlanger jeg at det er på tide med en forandring. Jeg hever kanskje ikke stemmen, men jeg gir meg heller ikke. Selv om jeg ikke nødvendigvis fortsetter å banke hodet i samme veggen.

Noen ganger må man relokalisere, evaluere og finne et nytt utgangspunkt.

8 mars var det fantastisk å se hvor mange som var villig til å gå bak «Knus patriarkatet, ikke kloden» Jeg er takknemlig for hver eneste en av dere 🙂

Nå er jeg i gang med et nytt prosjekt. Heldigvis er det fullt forenlig med et huleboerliv i heimen i disse coronatider. Jeg jobber videre med mitt økofeministiske prosjekt. Jeg drømmer om Eco5 – en økofeministisk hub. Det har selvfølgelig sine utfordringer. Men litt annerledes.

Jeg gleder meg til å få de økofeministiske bøkene jeg har bestilt. Jeg koser meg med å lete frem artikler. Og har begynt å tenke på hvordan plakater jeg skal lage.

Hvordan skaper jeg best den økofeministiske linsen jeg har lyst til å bidra med? Hvordan drar jeg ting i gang? Vel, det tar tid til verden setter opp tempo igjen og innen da kommer jeg til å ha mye på plass.