Digitising Europe’s Industry: Are we on the right track?

Standard

7 september holdt The Greens/EFA komferansen  «Digitising Europe’s Industry:
Are we on the right track?» i European Parliament.

Reinhard Bütikofer, MEP (Greens/EFA) ønsket velkommen. Commissioner Oettinger, Commissioner for Digital Economy and Society holdt «keynote speeth»

der han poengterte at vi mangler samordnede infra-utstyr standarder i Europa. Han tar også opp utfordringen med datasikkerhet. Ikke minst var han opptatt av av vi skal samordne alle nasjonale plattformer i EU, uvisst om han inkluderer EØS landene i det.

Vi trenger en Sillycone valley i Europa, sa han, og han var ikke den eneste som nevnte det i løpet av dagen. Vi må forutse hvilke arbeidskraft vi trenger. Nøkkelen er å legge tilrette for etterutdanning. For de unge er det vesentlig at lærere er tilstede i den digitale hverdagen, beherske sosiale media og være tilstede der det skjer på nett.

DigitaliseringsindustriCui bono?

Digitalisering endrer spillereglene i industrien fullstendig, og skaper helt nye muligheter, men hvor ligger Europa i løypa? Claude Turmes, MEP (Greens/EFA) var ordstyrer i denne delen av programmet. Det er vanskelig å referere fra en paneldebatt, og slik at når den er lagt ut legger en link til opptaket av debatten. Nedenfor tar jeg en kort presentasjon av debattantene, og det jeg oppfattet som deres hovedbudskap. For nordmenn er det spesielt greit å få med seg at Airbnb, Uber, Lending Club er eksempler på «digitization industry» og ikke delingsøkonomi som vi har en tendens til å si i Norge.

  • Prof. Dr. Irene Bertschek, ZEW – Centre for European Economic Research, Mannheim fokuserte på at man må skape muligheter for samarbeid, at man må bygge tillit, og samle informasjon slik at den er lett å få tak i. Det offentlige må gå foran å skapet digitale plattformer og bli en rollemodell som viser et digitalt system som fungerer. Man må fokusere på industri, mangfold og det offentlige må følge opp utviklingen.
  • John Tuccillo, Schneider Electric. Hans budskap var at det er fullt mulig å øke produktiviteten selv om man tar vare på miljøet, vi er inne i et paradigmeskifte som gjør dette mulig. Personlig synes jeg han blir litt lite troverdig når han hevder at økt inntjening, flere jobber og effektivisering ikke er noe problem å få til samtidig. Argumentet hans for at dette er mulig er at man har utviklet teknologi som har et mye lavere energiforbruk enn tidligere, og som ikke er så avhengig av stabile temperaturer. Jeg håper virkelig jeg tar feil og at han har god grunn for sin optimisme.
  • Prof. Arnold Tukker, Professor of Industrial Ecology and Director of the Institute of Environmental Sciences, University of Leiden. Arnold Tukker sitt tema var utfordringene den digitale industrien gir oss, dumping av gruveavfall og søppelhåndtering. Svarene han ligger i den sirkulære økonomien med resirkulering. Den digitale industrien krever skjelne mineraler, som, om de kommer ut i naturen er svært forurensende. Europa må kjøpe råvarene av Kina og enkelte andre land som har gruvevirksomhet. Dette kan bli et problem. Tilgangen kan i fremtiden bli begrenset, og Europa bør ha egen leveranser. Dette er vanskelig å få til fordi gruver er upopulære, og kan være svært forurensende.
  • Dirk Bergrath, IG Metall, Head of EU Liaison Office. Dirk presenterte arbeidernes perspektiv, og var optimistisk for fremtiden, til tross for at effektivisering gjør at man mister mange arbeidsplasser. Han snakket om hvilke jobber som kom til å forsvinne, og erkjente at det var veldig mange, men mente at nye jobber ville komme som følge av digitaliseringen. Programmering, produksjon og bedrifter som utviklet nye typer digitale verktøy. Han var så vidt inne på det som jeg ser på som det største problemet, at vi vil miste enda flere av jobbene som kan tas av lavt utdannede, og at utdannelse kom til å bli enda viktigere enn tidligere. Stemningen var optimistisk i forhold til arbeidsmarkedet.

WHAT CAN WE LEARN FROM OUR INTERNATIONAL COMPETITORS?

Moderated by Jakop Dalunde, MEP (Greens/EFA)

  • Prof. Byung-Tae Lee, Professor College of Business, Korea Advanced Institute of Science and Technology (KAIST), and CEO, KAIST Venture Investment Holdings. Verden er i endring, tidligere har vi gått fra jeger/samler økonomien til jorbruksøkonomi. Så fikk vi industrialiseringen.
    Nå ser vi enda en kollisjon. Den industrielle økonomien møter informasjonsøkonomien, og er dømt til å tape kampen. Digitaliseringen skjer, og vil snart overta fullstendig. Kjernebegrepet på den organisatoriske siden er nettverk, den økonomiske komponenten er informasjon. De som eier fremtiden er likeverdige partnere som deler en felles plattform, det er der verdiskapningen skjer.
    Dette er en del av de store samfunnsendringene som skjer nå:
    – Globalisering
    – Avhengighet av teknologisk utforming
    – Endring i befolkningsammensettingen, folk lever lengre
    – Urbanisering
  • Michael Mandel, Chief Economy Strategist at the Progressive Policy Institute (PPI) and founder of Visible Economy LLC. Digitalisering har skjedd uventet sakte i US og Europa har et vindu til å ta igjen det tapte, men om det ikke skjer noe raskt er det fare for at muligheten blir borte og at Europa som kontinent blir hengene etter. Det vil føre til store økonomiske problemer. Norge ble selvfølgelig ikke nevnt, men jeg vil tro at vi har, som råvareprodusent på energi, en enda større risiko for å henge etter. Siden de digitale plattformene er i ferd med å utvikle produkter med svært lavt energiforbruk, enkelte nærmest helt selvgående, vil vårt marked på sikt bli veldig lavt. Om alle plattformene vi bruker er amerikanske sier det seg selv at vi har meget store utfordringer fremfor oss.
  • Jost Wübbeke, Head of Programme Economy & Technology, Mercator Institute for China Studies (MERICS). Budskapet om hva vi kan lære av digitaliseringen i Kina er at det er nødvendig med langsiktig strategisk tenkning. Høy støtte til store entreprenører, mye lokal aktivitet og hurtig politisk påvirkning. Det offentlige må altså skjønne sin besøkstid fordi alt går veldig fort. Å ha en bevist industripolitikk er helt nødvendig.

‘No company can have selective benefits’ – Brussels takes bite out of Apple

Standard

Brussels takes bite out of Apple

Commission ruling on Apple tax bill should signal move towards international tax justice 

The Green Party today said that the Government should not appeal the European Commission’s ruling that Apple avoided tax to the tune of €13 billion through illegal state, and to do so would be ‘wasting time’. Reed More!

 

Del 6 Sirkulær Økonomi: Hemmeligheten bak et næringsliv i økologisk balanse!

Standard

En liten fugl fortalte meg

Denne  lille filmsnuten som  Miljøstyrelsen og Ellen Macarthur Foundation står bak beskriver næringslivets potensiale i sirkulær økonomi. Den presenterer en ny økonomisk virkelighet som står å tripper etter å slippe til!

Mange drømmer om kapitalismens død, og ser på det som redningen. Jeg tror vi vil erfare at kapitalismen er særs tilpasningsdyktig.  God offentlig styring, veltilpasset lovgivning og et rettsvesen som forhindrer korrupsjon, menneskehandel og miljøforbrytelser er nøkkelen til en et samfunn i økologisk balanse! Sirkulært forbruk og et levedyktig næringsliv har alle muligheter for å gå hånd i hånd!

Avslutning av serien om Sirkulær Økonomi

Jeg velger å avslutte med siste del av resolusjonen fra EGP. Den er ikke spesielt relevant for oss i Norge, men jeg tar den med for ordens skyld. Jeg håper forøvrig vi i Norge er ivrig etter å implementere all miljøvennlig lovgivning med EU, og dermed får litt drahjelp derfra på de områdene vi henger etter!

Full implementering av eksisterende avfalllovgivningen

Implementering av EUs avfallslovgivning som medlemsstatene gjør er for ofte svak. Feil må håndteres. Dette fører ikke bare til mer bærekraft, men skaper også økonomiske fordeler og lokale arbeidsplasser. Vi grønne oppfordrer medlemsstatene til å fullt ut gjennomføre EUs avfallsdirektiver ved første anledning, og gjør de ikke det, oppfordrer vi EU-kommisjonen til å gjøre full bruk av sin myndighet som «vokter av traktatene» for å sikre fullstendig gjennomføring av eksisterende avfallslovgivning fra medlemsstatene side 

Det som er direkte oversatt står med egen font, slik at det skal være lett å se hva som er oversatt fra  EGP resolusjon om sirkulær økonomi

Del 5 Sirkulær Økonomi: Ressurser har en drøm om evig liv

Standard

Gjenvinning

Det er da noe appellerende med å bruke ting på nytt! Den litt ugne følelsen jeg har når noe går i søpla vil jeg gjerne bli kvitt. Ting kastes fordi jeg har kjøpt noe nytt. Jeg trenger nye ting, tingene går i stykker. Enkelte ting trenger man bare se på så går de i stykker! Vel, slik føles det noen ganger. Vi står hjelpeløse i møte med disse følelsene alene.

Det er ikke følelsen du skal kjempe mot. Det er endingen vi skal kjempe for. Det er en kamp det er lov å være «sosial loffer» på. Stemmen din ved valget betyr aller mest.

Konfrontert med den ugne følelsen av sløsing, kombinert med ønsket om å leve et vanlig liv er det lett å lukke øynene, skyve følelsen bort, finne rasjonelle bortforklaringer. Tenk heller at vi snart skal gjenvinne det meste. Vi trenger bare politikere som tør ta gode avgjørelser. Politikere som tør ta tigeren i halen, de som ikke blir paralysert i møte med virkeligheten.

Alt kan likevel ikke gjenvinnes, sånn er det bare

Hvis «avfall» ikke kan forebygges eller igjenbrukes må det resirkuleres. For å stimulere gjenvinning, må man få ambisiøse, bindende mål for 2020, 2025 og 2030. Målene bør dekke ulike typer avfall: husholdningsavfall; papir og papp, glass, metall, plast, tre; bygge- og rivningsavfall; og elektronisk avfall, tekstiler og organisk avfall, inkludert avløpsslam. En harmonisert utgangbasert metode må etableres for å rapportere mengden av resirkulering som har blitt oppnådd.

Det nødvendig med internasjonalt samarbeid for å få til store endringer. Norge er et lite land, De Grønne i Norge er et lite parti. Norge har lite å stille opp med når man vil gjøre store forandringer som krever internasjonalt samarbeid. Er man ikke regjeringsparti i Norge er internasjonalt samarbeid noe man ikke kan gjøre noe med.

Da er det fint at De Grønne er «annerledespartiet» og har en storesøster som European Green Party. EGP har reel muligheter til å gjøre endringer på europeisk nivå. Vi kan se at grønn politikk faktisk er på fremmars i EU.

Miljøpartiet De Grønne er, som eneste parti i Norge, reel deltager i den europeiske politiske diskusjonen. Vi er fullverdig medlem, med stemmerett i EGP, European Green Party. Antall delegater blir bestemt etter valgresultat ved siste valg. Vi får dermed dobbelt uttelling på et godt valgresultat.

Forbrenning og deponering

Mange er glad i forbrenningsanlegg. Da «forsvinner» problemet. Er man bare opptatt av klima, er CCS (karbonfangst og -lagring) løsningen på søppelberget. Selv om det svir i lommeboka. Klimaendringene er bare et av problemene vi skal løse. Avfall er ressurser på avveie.

Karbonfangst nødvendig. Likevel. I en verden som bruker en stadig økende mengde ressurser, ut over hva som er bærekraftig, er det en kriseløsning å brenne ressursene.

Deponering og forbrenning av avfall skal være siste utvei. Ifølge Greens, som i 2016 som ønsker forbud mot økonomisk støtte fra Union midler til deponering og forbrenning (med og uten energiutnyttelse). Per 2018 ønsker man et forbud mot deponering og forbrenning (med og uten energiutnyttelse) av alle separat innsamlet avfall. Per 2025 må all deponering av resirkulerbart og biologisk nedbrytbart avfall forbys. For farlig avfall må man gjøre et unntak, slikt at dette avfallet blir kastet på en miljøvennlig måte. Avfall består av begrensede ressurser; forbrent avfall bør derfor ikke regnes som fornybar energi. Sammensetningen av avfall som går til deponi og forbrenningsanlegg skal overvåkes og rapporteres med mål om å finne tilfredsstillende løsninger for reduksjon.

Det som er direkte oversatt står med egen font, slik at det skal være lett å se hva som er oversatt fra  EGP resolusjon om sirkulær økonomi

 

 

Del 4 Sirkulær Økonomi: Ressurser har en livssyklus

Standard

Avfallsreduksjon og gjenbruk

Det er mye søppel her i Brussel, men neppe mer enn i resten av vesten. Uten at jeg har noen klare tall på det. Landene i Europa har litt forskjellig rutiner på søppel, fellesnevneren er at søppelproduksjonen er gått berserk. Vi har enorme mengder ressurser på avveie. Det er i ferd med å drepe oss og naturen rundt oss.

De ti siste årene har søppelmengden per husholdning gått feil vei, riktignok med en synkende styrke. Det er søppelet vi har tall på. Mengden mikroplast og annet farlig som renner ut i kloakken er ikke tatt med.

Så hva i alle dager skal vi gjøre for å få kontroll på ressursene våre?

Avfallhierarkiet må anvendes strengt innenfor sirkulær økonomi, slik at man tar hensyn til konsekvensene i hele livssyklusen. Det første målet må alltid være forebygging av avfallet, deretter kommer gjenbruk og reparasjon, etterfulgt av gjenvinning og biologisk anvendelse. For å sikre forebygging av avfallsproduksjon, må man sette ambisiøse og bindende mål for reduksjon av avfallsproduksjon, reduksjon av mat-avfall, og reduksjon av maritimt søppel. Vi grønne sikter også mot å etablere et forpliktende mål for utarbeidelse av gjenbruk.

Separat innsamling

Separat innsamling av avfall (spesielt av organisk avfall) er nøkkelen til bedre kvalitet på gjenbruk, reparasjoner og resirkulerte materialer, høyere gjenvinningsgrad, og reduserte mengder restavfall. Vi Grønne har som mål å gjøre innsamling av viktige materialer som tekstiler og bio-avfall obligatoriske innen EU som i 2018.

Personlig mål

Jeg har som mål å redusere avfallet mitt drastisk, og er blitt pinlig klar over hvor mye jeg kaster. Likevel, det blir bedre og bedre. Spesielt jobber jeg meg å utnytte mat-resursene bedre. Jeg kaster enormt mye mindre mat enn før. Jeg har gjort en så stor endring at jeg faktisk merker det på matbudsjettet mitt. Jeg garanterer at det gir motivasjon til videre innsats! Hva med deg?

Det som er direkte oversatt står med egen font, slik at det skal være lett å se hva som er oversatt fra  EGP resolusjon om sirkulær økonomi

 

 

DEL 3 SIRKULÆR ØKONOMI: Hverken du eller barna dine skal bli forgiftet!

Standard

Substitusjon av farlige stoffer

Du har kjøpt nye klær til datteren din, men vet du egentlig hva hvordan klærne er produsert, og hvordan de kan skade henne? Et eksempel, om du kjøper bomull er det en lang rekke med giftstoffer som er tilført for å få dem mykt og strykefritt. Om du ikke kjøper økologisk bomull da. Skal det ikke være trygt å kjøpe barneklær?

Giftige stoffer som påvirker menneskers helse eller skade miljøet, må tas ut av produksjonsprosessen for å sikre at de ikke i det uendelige sirkulerer i den sirkulær økonomiens lukkede sløyfe. Sterke regelverk er nødvendige for å spore og begrense bruken av helse- og miljøfarlige kjemikalier i produkter. REACH-forordningen og RoHS-direktivet må styrkes; føre var-prinsippet bør alltid råde.

Forbrukerrettigheter og informasjon

Du fortjener å vite hva klærne kan gjøre med datteren din. Datteren din fortjener at vi tenker på henne, bryr oss om hva giftstoffene gjør med henne, og miljøet rundt henne. For hun skal leve mye lengre enn oss, i en verden som er i stor endring.

Forbrukernes etterspørsel etter miljøvennlige produkter og tjenester må stimuleres gjennom en politikk som fremmer etterspørselen, tilgjengelighet, kostnader, funksjonalitet og attraktivitet, resirkulering og gjenbruk. Produktene bør utformes slik at de kan repareres og resirkuleres i stedet for å kastes. Perioden for juridisk garanti for alle produkter må utvides og å legge bevisbyrden på forbrukeren må gjøres ulovlig. Tydelig og lettforståelig informasjon om forventet levetid og / eller antall forventede sykluser og / eller kostnad per bruk av produkter skal være offentlig tilgjengelig, samt informasjon for å tillate for reparasjon, gjenbruk, demontering og miljøvennlig resirkulering. Det må også være en plikt for produsenter å holde reservedeler og programvareoppdateringer allment tilgjengelig for, avhengig av type produkt, i minst 10 år. I tillegg til reparasjon, bør resirkulering og gjenbruksordninger bli oppmuntret med fasiliteter tilgjengelig i hele EU området. Videre bør planlagt foreldelse være forbudt, som allerede er tilfelle i Frankrike.

Det som er direkte oversatt står med egen font, slik at det skal være lett å se hva som er oversatt fra  EGP resolusjon om sirkulær økonomi

 

Del 2 Sirkulær Økonomi: Rettferdig økonomi og god design

Standard

Den som spiser middagen bør betale eller hva?

De fleste er i hvert fall enig i at betaleren ikke bør stå sulten utenfor vinduet å kikke inn. Hva med prisen, da? Prissetting er ikke enkelt. De fleste vil vel si at en vare er verdt hva markedet er villig til å betale. Likevel sniker det seg vel en tanke opp i mellom, om hvor varen kommer fra. Om du viste at pizzaen var stjålet fra naboen, frister det kanskje ikke så mye å betale en 50-lapp mindre enn vanlig? Er det likevel markedet som skal bestemme pris?

Internalisering av eksterne kostnader

Forurenser betaler-prinsippet bør ligge i hjertet av sirkulær økonomi. Miljøulempene må inkluderes i produktkostnadene. Miljøskadelige subsidier, man må slutte å subsidiere et system hvor materielt forbruk og forurensning blir belønnet, ikke straffet. Skatt på arbeid bør bli flyttet til skatter på bruk av nye ressurser. Det bør oppmuntres til etablering av reparasjon, gjenbruk, oppussing, og resirkuleringsvirksomheter, mens bruk av engangs-produkter, og produkter av materiale som er vanskelige å resirkulere bør frarådes. Bærekraftig sporing bør pålegges tvers av alle produktkategorier. Produsentansvarordninger må bli bedre, og utvidet til å omfatte forebygging og gjenbruk. Medlemsstatene må overvåke sammensetningen av avfallet sitt og forbedre avfallsrapportering (herunder måling av restavfall), for å finne løsninger eller alternativer for de produktene som ikke kan gjenbrukes, resirkuleres eller brukes biologisk.

Miljøvennlig design

Design, de fleste forbinder det med moteindustrien. Er du litt mer inne i ting og tang på designsiden vet du at den assosiasjonen er litt tynn. Design gjennomsyrer vår verden, og den er et av de fagområdene vi  kan klamre oss til når vi skaper en ny fremtid:

Produktdesign er en hjørnestein i den sirkulære økonomi. God design bruker ikke farlige materialer, muliggjør og incentivises avfallsforebygging, reparasjon og gjenbruk av produkter, og sikrer bruken av resirkulerte og resirkulerbare materialer. Øko-design krav må styrkes for å ivareta kontinuerlig produkt forbedringer. Planlagt varighetstid må bekjempes ved hjelp av begrensende juridiske verktøy. En obligatorisk produkt pass, tredjeparts revisjon og klare krav til holdbarhet, reparerbarhet, gjenbruk og resirkulering må bli en del av økodesign-direktivet. Videre omfatter enten det eksisterende direktivet ikke-energirelaterte krav til produkter eller nye direktivet er opprettet for å sikre at de materielle aspekter av et produkt er tatt hensyn til fra designfasen.

Det som er direkte oversatt står med egen font, slik at det skal være lett å se hva som er oversatt fra  EGP resolusjon om sirkulær økonomi