‘No company can have selective benefits’ – Brussels takes bite out of Apple

Standard

Brussels takes bite out of Apple

Commission ruling on Apple tax bill should signal move towards international tax justice 

The Green Party today said that the Government should not appeal the European Commission’s ruling that Apple avoided tax to the tune of €13 billion through illegal state, and to do so would be ‘wasting time’. Reed More!

 

Del 6 Sirkulær Økonomi: Hemmeligheten bak et næringsliv i økologisk balanse!

Standard

En liten fugl fortalte meg

Denne  lille filmsnuten som  Miljøstyrelsen og Ellen Macarthur Foundation står bak beskriver næringslivets potensiale i sirkulær økonomi. Den presenterer en ny økonomisk virkelighet som står å tripper etter å slippe til!

Mange drømmer om kapitalismens død, og ser på det som redningen. Jeg tror vi vil erfare at kapitalismen er særs tilpasningsdyktig.  God offentlig styring, veltilpasset lovgivning og et rettsvesen som forhindrer korrupsjon, menneskehandel og miljøforbrytelser er nøkkelen til en et samfunn i økologisk balanse! Sirkulært forbruk og et levedyktig næringsliv har alle muligheter for å gå hånd i hånd!

Avslutning av serien om Sirkulær Økonomi

Jeg velger å avslutte med siste del av resolusjonen fra EGP. Den er ikke spesielt relevant for oss i Norge, men jeg tar den med for ordens skyld. Jeg håper forøvrig vi i Norge er ivrig etter å implementere all miljøvennlig lovgivning med EU, og dermed får litt drahjelp derfra på de områdene vi henger etter!

Full implementering av eksisterende avfalllovgivningen

Implementering av EUs avfallslovgivning som medlemsstatene gjør er for ofte svak. Feil må håndteres. Dette fører ikke bare til mer bærekraft, men skaper også økonomiske fordeler og lokale arbeidsplasser. Vi grønne oppfordrer medlemsstatene til å fullt ut gjennomføre EUs avfallsdirektiver ved første anledning, og gjør de ikke det, oppfordrer vi EU-kommisjonen til å gjøre full bruk av sin myndighet som «vokter av traktatene» for å sikre fullstendig gjennomføring av eksisterende avfallslovgivning fra medlemsstatene side 

Det som er direkte oversatt står med egen font, slik at det skal være lett å se hva som er oversatt fra  EGP resolusjon om sirkulær økonomi

Del 5 Sirkulær Økonomi: Ressurser har en drøm om evig liv

Standard

Gjenvinning

Det er da noe appellerende med å bruke ting på nytt! Den litt ugne følelsen jeg har når noe går i søpla vil jeg gjerne bli kvitt. Ting kastes fordi jeg har kjøpt noe nytt. Jeg trenger nye ting, tingene går i stykker. Enkelte ting trenger man bare se på så går de i stykker! Vel, slik føles det noen ganger. Vi står hjelpeløse i møte med disse følelsene alene.

Det er ikke følelsen du skal kjempe mot. Det er endingen vi skal kjempe for. Det er en kamp det er lov å være «sosial loffer» på. Stemmen din ved valget betyr aller mest.

Konfrontert med den ugne følelsen av sløsing, kombinert med ønsket om å leve et vanlig liv er det lett å lukke øynene, skyve følelsen bort, finne rasjonelle bortforklaringer. Tenk heller at vi snart skal gjenvinne det meste. Vi trenger bare politikere som tør ta gode avgjørelser. Politikere som tør ta tigeren i halen, de som ikke blir paralysert i møte med virkeligheten.

Alt kan likevel ikke gjenvinnes, sånn er det bare

Hvis «avfall» ikke kan forebygges eller igjenbrukes må det resirkuleres. For å stimulere gjenvinning, må man få ambisiøse, bindende mål for 2020, 2025 og 2030. Målene bør dekke ulike typer avfall: husholdningsavfall; papir og papp, glass, metall, plast, tre; bygge- og rivningsavfall; og elektronisk avfall, tekstiler og organisk avfall, inkludert avløpsslam. En harmonisert utgangbasert metode må etableres for å rapportere mengden av resirkulering som har blitt oppnådd.

Det nødvendig med internasjonalt samarbeid for å få til store endringer. Norge er et lite land, De Grønne i Norge er et lite parti. Norge har lite å stille opp med når man vil gjøre store forandringer som krever internasjonalt samarbeid. Er man ikke regjeringsparti i Norge er internasjonalt samarbeid noe man ikke kan gjøre noe med.

Da er det fint at De Grønne er «annerledespartiet» og har en storesøster som European Green Party. EGP har reel muligheter til å gjøre endringer på europeisk nivå. Vi kan se at grønn politikk faktisk er på fremmars i EU.

Miljøpartiet De Grønne er, som eneste parti i Norge, reel deltager i den europeiske politiske diskusjonen. Vi er fullverdig medlem, med stemmerett i EGP, European Green Party. Antall delegater blir bestemt etter valgresultat ved siste valg. Vi får dermed dobbelt uttelling på et godt valgresultat.

Forbrenning og deponering

Mange er glad i forbrenningsanlegg. Da «forsvinner» problemet. Er man bare opptatt av klima, er CCS (karbonfangst og -lagring) løsningen på søppelberget. Selv om det svir i lommeboka. Klimaendringene er bare et av problemene vi skal løse. Avfall er ressurser på avveie.

Karbonfangst nødvendig. Likevel. I en verden som bruker en stadig økende mengde ressurser, ut over hva som er bærekraftig, er det en kriseløsning å brenne ressursene.

Deponering og forbrenning av avfall skal være siste utvei. Ifølge Greens, som i 2016 som ønsker forbud mot økonomisk støtte fra Union midler til deponering og forbrenning (med og uten energiutnyttelse). Per 2018 ønsker man et forbud mot deponering og forbrenning (med og uten energiutnyttelse) av alle separat innsamlet avfall. Per 2025 må all deponering av resirkulerbart og biologisk nedbrytbart avfall forbys. For farlig avfall må man gjøre et unntak, slikt at dette avfallet blir kastet på en miljøvennlig måte. Avfall består av begrensede ressurser; forbrent avfall bør derfor ikke regnes som fornybar energi. Sammensetningen av avfall som går til deponi og forbrenningsanlegg skal overvåkes og rapporteres med mål om å finne tilfredsstillende løsninger for reduksjon.

Det som er direkte oversatt står med egen font, slik at det skal være lett å se hva som er oversatt fra  EGP resolusjon om sirkulær økonomi

 

 

Del 4 Sirkulær Økonomi: Ressurser har en livssyklus

Standard

Avfallsreduksjon og gjenbruk

Det er mye søppel her i Brussel, men neppe mer enn i resten av vesten. Uten at jeg har noen klare tall på det. Landene i Europa har litt forskjellig rutiner på søppel, fellesnevneren er at søppelproduksjonen er gått berserk. Vi har enorme mengder ressurser på avveie. Det er i ferd med å drepe oss og naturen rundt oss.

De ti siste årene har søppelmengden per husholdning gått feil vei, riktignok med en synkende styrke. Det er søppelet vi har tall på. Mengden mikroplast og annet farlig som renner ut i kloakken er ikke tatt med.

Så hva i alle dager skal vi gjøre for å få kontroll på ressursene våre?

Avfallhierarkiet må anvendes strengt innenfor sirkulær økonomi, slik at man tar hensyn til konsekvensene i hele livssyklusen. Det første målet må alltid være forebygging av avfallet, deretter kommer gjenbruk og reparasjon, etterfulgt av gjenvinning og biologisk anvendelse. For å sikre forebygging av avfallsproduksjon, må man sette ambisiøse og bindende mål for reduksjon av avfallsproduksjon, reduksjon av mat-avfall, og reduksjon av maritimt søppel. Vi grønne sikter også mot å etablere et forpliktende mål for utarbeidelse av gjenbruk.

Separat innsamling

Separat innsamling av avfall (spesielt av organisk avfall) er nøkkelen til bedre kvalitet på gjenbruk, reparasjoner og resirkulerte materialer, høyere gjenvinningsgrad, og reduserte mengder restavfall. Vi Grønne har som mål å gjøre innsamling av viktige materialer som tekstiler og bio-avfall obligatoriske innen EU som i 2018.

Personlig mål

Jeg har som mål å redusere avfallet mitt drastisk, og er blitt pinlig klar over hvor mye jeg kaster. Likevel, det blir bedre og bedre. Spesielt jobber jeg meg å utnytte mat-resursene bedre. Jeg kaster enormt mye mindre mat enn før. Jeg har gjort en så stor endring at jeg faktisk merker det på matbudsjettet mitt. Jeg garanterer at det gir motivasjon til videre innsats! Hva med deg?

Det som er direkte oversatt står med egen font, slik at det skal være lett å se hva som er oversatt fra  EGP resolusjon om sirkulær økonomi

 

 

DEL 3 SIRKULÆR ØKONOMI: Hverken du eller barna dine skal bli forgiftet!

Standard

Substitusjon av farlige stoffer

Du har kjøpt nye klær til datteren din, men vet du egentlig hva hvordan klærne er produsert, og hvordan de kan skade henne? Et eksempel, om du kjøper bomull er det en lang rekke med giftstoffer som er tilført for å få dem mykt og strykefritt. Om du ikke kjøper økologisk bomull da. Skal det ikke være trygt å kjøpe barneklær?

Giftige stoffer som påvirker menneskers helse eller skade miljøet, må tas ut av produksjonsprosessen for å sikre at de ikke i det uendelige sirkulerer i den sirkulær økonomiens lukkede sløyfe. Sterke regelverk er nødvendige for å spore og begrense bruken av helse- og miljøfarlige kjemikalier i produkter. REACH-forordningen og RoHS-direktivet må styrkes; føre var-prinsippet bør alltid råde.

Forbrukerrettigheter og informasjon

Du fortjener å vite hva klærne kan gjøre med datteren din. Datteren din fortjener at vi tenker på henne, bryr oss om hva giftstoffene gjør med henne, og miljøet rundt henne. For hun skal leve mye lengre enn oss, i en verden som er i stor endring.

Forbrukernes etterspørsel etter miljøvennlige produkter og tjenester må stimuleres gjennom en politikk som fremmer etterspørselen, tilgjengelighet, kostnader, funksjonalitet og attraktivitet, resirkulering og gjenbruk. Produktene bør utformes slik at de kan repareres og resirkuleres i stedet for å kastes. Perioden for juridisk garanti for alle produkter må utvides og å legge bevisbyrden på forbrukeren må gjøres ulovlig. Tydelig og lettforståelig informasjon om forventet levetid og / eller antall forventede sykluser og / eller kostnad per bruk av produkter skal være offentlig tilgjengelig, samt informasjon for å tillate for reparasjon, gjenbruk, demontering og miljøvennlig resirkulering. Det må også være en plikt for produsenter å holde reservedeler og programvareoppdateringer allment tilgjengelig for, avhengig av type produkt, i minst 10 år. I tillegg til reparasjon, bør resirkulering og gjenbruksordninger bli oppmuntret med fasiliteter tilgjengelig i hele EU området. Videre bør planlagt foreldelse være forbudt, som allerede er tilfelle i Frankrike.

Det som er direkte oversatt står med egen font, slik at det skal være lett å se hva som er oversatt fra  EGP resolusjon om sirkulær økonomi

 

Del 2 Sirkulær Økonomi: Rettferdig økonomi og god design

Standard

Den som spiser middagen bør betale eller hva?

De fleste er i hvert fall enig i at betaleren ikke bør stå sulten utenfor vinduet å kikke inn. Hva med prisen, da? Prissetting er ikke enkelt. De fleste vil vel si at en vare er verdt hva markedet er villig til å betale. Likevel sniker det seg vel en tanke opp i mellom, om hvor varen kommer fra. Om du viste at pizzaen var stjålet fra naboen, frister det kanskje ikke så mye å betale en 50-lapp mindre enn vanlig? Er det likevel markedet som skal bestemme pris?

Internalisering av eksterne kostnader

Forurenser betaler-prinsippet bør ligge i hjertet av sirkulær økonomi. Miljøulempene må inkluderes i produktkostnadene. Miljøskadelige subsidier, man må slutte å subsidiere et system hvor materielt forbruk og forurensning blir belønnet, ikke straffet. Skatt på arbeid bør bli flyttet til skatter på bruk av nye ressurser. Det bør oppmuntres til etablering av reparasjon, gjenbruk, oppussing, og resirkuleringsvirksomheter, mens bruk av engangs-produkter, og produkter av materiale som er vanskelige å resirkulere bør frarådes. Bærekraftig sporing bør pålegges tvers av alle produktkategorier. Produsentansvarordninger må bli bedre, og utvidet til å omfatte forebygging og gjenbruk. Medlemsstatene må overvåke sammensetningen av avfallet sitt og forbedre avfallsrapportering (herunder måling av restavfall), for å finne løsninger eller alternativer for de produktene som ikke kan gjenbrukes, resirkuleres eller brukes biologisk.

Miljøvennlig design

Design, de fleste forbinder det med moteindustrien. Er du litt mer inne i ting og tang på designsiden vet du at den assosiasjonen er litt tynn. Design gjennomsyrer vår verden, og den er et av de fagområdene vi  kan klamre oss til når vi skaper en ny fremtid:

Produktdesign er en hjørnestein i den sirkulære økonomi. God design bruker ikke farlige materialer, muliggjør og incentivises avfallsforebygging, reparasjon og gjenbruk av produkter, og sikrer bruken av resirkulerte og resirkulerbare materialer. Øko-design krav må styrkes for å ivareta kontinuerlig produkt forbedringer. Planlagt varighetstid må bekjempes ved hjelp av begrensende juridiske verktøy. En obligatorisk produkt pass, tredjeparts revisjon og klare krav til holdbarhet, reparerbarhet, gjenbruk og resirkulering må bli en del av økodesign-direktivet. Videre omfatter enten det eksisterende direktivet ikke-energirelaterte krav til produkter eller nye direktivet er opprettet for å sikre at de materielle aspekter av et produkt er tatt hensyn til fra designfasen.

Det som er direkte oversatt står med egen font, slik at det skal være lett å se hva som er oversatt fra  EGP resolusjon om sirkulær økonomi

Del 1 Sirkulær økonomi: Reduksjon av resursforbruk

Standard

 

Det ble vedtatt en glimrene EGP resolusjon om sirkulær økonomi på Utrecht Council, 2016, og jeg kommer til å gjøre uhemmet bruk av den. I alle de seks bloggene jeg har tenkt å skrive om sirkulær økonomi, kommer jeg til å ha oversatt ca 1/6 av resolusjonen. Dette fordi den er litt mye å svelge på en gang. Det som er direkte oversatt står med egen font, slik at det skal være lett å se hva som er oversatt fra resolusjonen. 

Vi lever i en bruk og kast økonomi. Råvarer, mange av dem ikke-fornybare, er pakket, behandlet og produsert for å dekke det daglige behovet for forbruksvarer. Disse produktene har i økende grad kort levetid, fyller opp deponier og forbrenningsanlegg eller ende opp i miljøet. Hele denne prosessen bidrar til klimakrisen, er svært forurensende for jord, vann og luft, og skaper store mengder avfall på tvers av verdikjeden. Denne lineære modellen er ikke bare uholdbar; det gjør også vår økonomi avhengig av en stadig økende mengde naturressurser for å opprettholde vår levestandard, ofte importert. Hvis vi ønsker å testamentere en levelig planet med tilstrekkelige ressurser til fremtidige generasjoner, og ikke bryter miljøgrensene for planeten vår, må vi gå videre til et annet system: sirkulær økonomi. I en slik økonomi er det ikke avfall: kasserte produkter og materialer ender ikke opp som avfall, brukes mer effektivt eller blir delt, brukes på nytt eller reproduseres, og, som et siste alternativ, gjenvinnes eller brukes biologisk. Syklusen er lukket, forurensning hindres, og grønne arbeidsplasser skapes.
Vi grønne er forpliktet til å bruke vår politiske innflytelse på lokalt, nasjonalt og EU-nivå for å utløse overgangen til en sirkulær økonomi. På EU-nivå, Europakommisjonen har lansert sin pakkeløsning for sirkulær økonomi, som består av lovforslag om avfall og en handlingsplan med fremtidige tiltak for å fremme smartere design av produkter, gjenbruk og resirkulering. Det er en start, men mye mer må gjøres for å gjøre sirkulær økonomi en realitet i Europa.

I Norge jobber Rasmus Hansson trofast med å fremme grønne løsninger, men foreløbig  i motvind. Representantforslaget om å redusere det materielle forbruket i Norge til et bærekraftig og rettferdig nivå i fjor, ble mottatt med relativt kalde skuldre. De største partiene i Norge i dag tror helt og fullt at velferdsstaten er avhengig av vekst og oljeøkonomi. Da er gjenbruk dårlig politikk.

De Grønne stormer frem mot målet om et bærekraftig velferdssamfunn. Sirkulær økonomi er helt vesentlig for å nå dette målet. Vi ønsker alle sammen et hav uten plastikk. Derfor er det lurt å bruke plastikken flere ganger, slik at den ikke havner i havet og man ikke trenger så mye av den! Det er til og med billigere.

Med sirkulær økonomi trenger man ikke like mye resurser fordi man bruker det man har smartere!

Reduksjon av ressursforbruk
The Commission’s pakke ignorerer ressursbruk. Europeisk økonomi er svært avhengig av en kontinuerlig im
port av naturressurser, vi er en netto importør. EU må erkjenne at de bruker mer enn sin rettferdige andel av naturressurser, og dermed bidrar til forurensning, avskoging, klimaendringer og tap av levebrød. Vi lever utenfor vår naturs tålegrense. For å snu denne trenden må vi bruke tydelige indikatorer som måler ressursbruk på tvers av ulike økonomier. Disse indikatorene må brukes i politiske konsekvensutredninger og makroøkonomisk politikk som the European Semester. Bindende mål for 2020, 2025 og 2030 på å redusere ressursforbruket må settes for å møte FNs Sustainable Development mål om å oppnå en bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressursene innen 2030.

Det er ikke bare EU som lever over naturens tålegrense. Om mulig tar vi enda dårligere valg i Norge. Forurensning er resurser på avveie. Et gammelt ordtak er «Alt med måte.» Jeg skulle ønske vi klarte å komme dit. Synderen til at ressursene kommer på avveie er tanken om evig forbruksvekst, at det er en bra ting å alltid forbruke mer. Men selv ganske små barn vet at det er feil. Man kan ikke spise enda mer godis for hver dag. Til slutt blir det så mye godis at man kaster opp… Det har det vestlige menneske holdt på med en stund. Vi får presset så mye ned i halsen at vi kaster opp. På store søppelhauger, i havet, overalt.

Det er lov å si stopp! Jeg vil ikke mer! Jeg nekter å være med på forbruks-karusellen. Jeg vil ha et liv der jeg kan kjøpe trygge produkter i butikken, om de ikke virker lengre, ønsker jeg å kunne reparere dem, og når de ikke kan brukes lengre ønsker jeg at de skal kunne leveres til gjenvinning på en enkel måte. Det er vel ikke for mye forlangt, er det?

Det er ikke det egentlig, men for å få en verden der det er en realitet, må man velge politikere som tørr å tenke nytt, våger spranget, våger å være de som styrer Norge i kvantespranget til den nye verden!

En gang var «den nye verden» Amerika. Nå har verden blitt liten, det er ikke flere verdensdeler å forske ut. Så vidt jeg har registrert blir vi regnet for å være den beste. Den nye verden må vi skape selv, akkurat der vi er nå. Med plastikkposen i hånden, med to måneder gamle sko som har sprukket i sålen, med en forbruks-forventning uten like til skolestart. Og stakkars, stakkars de foreldrene som ikke klarer å henge med i alt dette forventede kjøpesirkuset.

Jeg håper vi er der snart, på det mentale stedet, der det er ok at unger møter forventningsfulle i 1 klasse uten ny ransel, uten kjempedigert pennalhus og uten helt nye klær, og at det er helt ok 🙂