Jakten på aktivistene

Standard

Gode aktivister!

Visste du at du er et særs ettertraktet bytte? I vårt sterke ønske om å endre verden lar vi oss gang på gang utnytte av kyniske mennesker som får status eller penger, eller penger og status fra vår frivillige innsats.

Jo lengre vi er villig til å gå, jo mer ettertraktede er man.

Vi lever på en knivegg. Balansegangen mellom å bidra med gratisarbeid, penger og villighet til å risikere bøter og glattcelle, og hva man får av personlig tilfredstillelse må kontinuerlig evalueres. Hele pakka består jo rett og slett av frivillig utnyttelse. Av samfunnet, av media, av organisasjoner. Om man over tid gir mer enn man får tilbake, finner man seg selv som slave for en organisasjon, en person eller en ideologi.

Aktivister/frivillige/donorer finner seg selv oftest nederst på næringskjeden der mer eller mindre kyniske folk med gode og ikke fullt så gode lønninger har gleden av å høste æren for å redde verden. Den verden man dessverre ikke ser ut til å få reddet med det første. Man har omtrent tre stadier:

Giverglede:

Kirker, frivillige organisasjoner og politiske partier har alle god nytte av aktivisters giverglede. Det er her grunnmuren legges. Uten folk som er villig til å gi penger de har jobbet for er det lite kroner i kassa.

Man skulle tro at kronerulling skulle føre til en hvis grad av respekt for de givervillilge, men somregel er det lite respekt å hente. Man er bare en melkeku. (Okey da, så er jeg litt surmulende i dag, mange ansatte forstår veldig godt hvor pengene kommer fra, og sender takkebrev etc.)

Innsatsvilje:

Her har man faktisk flere typer aktivister, alt fra de som jobber for knapper og glansbilder fordi jobben er meningsfull, frivillige i politiske partier og andre innsatsvillige. Aktivistene som sørger for mediaoppmerksomhet. Om man ser på SSB satellittregnskapet for frivillig sektor. Her vises det at frivillig arbeid bidro med en verdiskaping tilsvarende 75,7 mrd. i 2017. Frivillighet Norge mener tallene viser hvor viktig frivillig sektor er for samfunnet vårt.

De milliardene er din innsats en del av.

Offervilje:

For de som går så langt at de har genuin offervilje, reagerer venner og familie. Det er da du gir bort penger som du trenger, eller du bruker så mye tid at du ikke har tid til morsomme ting. Eller du havner på glattcelle. Eller, i ytterste konsekvens, blir skadet eller dør. Det blir drept en miljøaktivist annen hver dag statistisk sett. Og så har du alle de andre. Fredsaktivister, politiske aktivister etc.

Vi blir ikke respektert

Så hvorfor får man så lite respekt for timene, dagene, ukene og årene man bruker som frivillig? Eller at man er villig til å ofre seg? Behovet for mening er for mange mye sterkere enn behovet for underholdning. Spesielt når man skjønner at verden er i ferd med å bli et veldig utrivelig sted.

Selvoppholdelsesdrift

Det er viktig å ha selvoppholdelsesdrift som aktivist. Om du føler at andre ikke setter pris på din innsats så husk at du ikke må begynne å se på deg selv med andres øyne.

Det er viktig å ikke invitere til felles blodtapping av din energi, dine penger og din frihet ti å velge. Innser du at du er et sted du ikke kan gå bort fra om du ønsker det, har du blitt en frivillig slave. Du har all rett til å kreve friheten din tilbake. Fremtiden din blir ikke tom. Det er aktivister som vil ta imot deg. Du er for verdifull til å skulle gå tilgrunne.

Selvfølgelig er det ikke galt å ønske å være aktivist, å bidra for en bedre verden. Men ta vare på deg selv og andre!!!

Vi sees plutselig!

Øyeblikket vi lever i

Standard

Gode aktivister!

Verden holder pusten. Vi lever i en skjebnetid. Vi holder jorden i våre hender, men grepet kjennes ut til å glippe.

Vi må klare å komme oss gjennom de utfordringene vi står i uten å la oss påvirke av at det mørket som ser ut til å råde. Vi må synge varme sanger og gi mange klemmer.

Jeg føler jeg går i motbakke. Noen ganger føles det som om de som burde støttet meg, er de som bremser meg mest. Kanskje det er urettferdig å skrive tanken. Åpenhet er ikke populært overalt. Kanskje fordi sannheten er magisk. Sannheten lukker og åpner dører, den helbreder sår på sjelen og skaper mirakler. Men. Ekte magi koster, og prisen er høy.

Virkeligheten er at det er et vi som kjemper i motbakke. Det er et vi som ikke alltid er lett å se. Og når en dør smeller i trynet ditt, åpnes alltid en ny.

Ta vare på deg selv og andre. Det blåser for hardt i denne miljøverden vi jobber i. Det vi gjør er så viktig! Vi kan likevel ikke drive å ofre hverandre.

Bli god på å feire seire! Bli god på å være raus! Bli god på å forstå kampen andre står i. Ikke minst, bli god til å takle post traumatisk stress. Vi lever med det hver dag. Med nyheter slengt i tryne om verdens undergang, og evig deling av dyrs lidelse, artsutryddelse og hvor mange år vi har igjen i den verden vi kjenner, bærer vi på traumatiserende stress.

For erfarne aktivister er det nesten mer regelen enn unntaket å være traumatisert. PTSD er utbredt. Vi må forstå at vi er i en kamp som koster. Vi har veteraner med samme skader som soldater.

Og så må man jo tenke litt. Man må beskytte seg selv. Man må overleve. Man må erkjenne at man får fiender. Når det gjelder dem som lager mest problemer. Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør.

Den var brutal, jeg vet.

Politisk står vi i en skjebnetime, og det er viktig å legge arbeid i å påvirke arbeidet med de nye programmene partiene jobber med.

Jeg ønsker dere en kald vinter, med gode spor. I Virkeligheten er det mer sannsynlig med kalde skuldre og mye søle. Sannheten er vanskelig å finne ut av. Men det blir alltid en vår etter vinteren, og så får man sjekke temperaturen etterhvert…

Når media blir skyggelegger, ikke lyskaster

Standard

Medias mektige holder vesentlig informasjon i offentlighetens tussmørke bakgater når medias søkelys konsekvent treffer andre saker enn klima.

Selvfølgelig kan dedikerte folk skrive blogger om klimasaken, dele på SoMe og gjøre det de kan, men det er ikke det som er saken her. Tema her er den bemerkelsesverdige kontinuerlig ignorering fra media fra media som er tema. Mangelen på oppmerksomhet får store konsekvenser. Det er ikke uten grunn media kalles den fjerde statsmakt.

Det største problemet er at saken er så kompleks, det er ikke mulig å informere befolkningen via en artikkel sånn dan og vann. Uten at saken får den mediadekningen som kreves lever folk i lykkelig uvitende om at de er omtrent like trygge som førsteklasse-passasjerene på Titanic. Som vi alle vet satt mange av dem å koste seg på restaurant.

Klima og miljø er den største trusselen verden har møtt på 65 MILLIONER ÅR og media er bare sånn passe interessert. Klimasaken får ikke mange nok klikk i konkurransen med mord og de siste oppdateringen på kjendisfronten.

NAV skandaler fortjener all den oppmerksomheten den kan få, men klimakatastrofen som rammer hele verdens befolkning, og ikke bare norske syke og uføre, blir ikke dekket på en slik måte at folk forstår hva som skjer.

Er det overhode ingen tanker om samfunnsansvar? Faktisk går de langt i motsatt retning, med å tilby god annonseplass til det de godt vet er klimafiendtlig næringsliv. Annonser med overskrifter skapt til å gi et feilaktig bilde.

Nå forstår jeg godt den lunkne interessen for å gå i strupen på norsk næringslivs største maktkonstellasjoner. Likevel, kom i det minste med litt saklig informasjon om hva som skjer i verden. Hvor katastrofalt det er med mangel på politiske løsninger, og ikke minst hvor store konsekvenser dette får.

Hot reisemål? Media på bærtur…

Standard

Jeg blir gal av avisoverskrifter som prøver å få meg til å tro at det er en god ide å fly noe som helst sted, verden er faktisk på vei til å bli «hottere» og det er skikkelig dumt faktisk, og ja, det har med fly å gjøre.

Aftenposten prøver å innbille meg om at informasjon om klimaendringer er «spådommer» akkurat som om man kan sidestille en spåkone og klimaforskere.

Schibsted tjener gode penger på klimafientlige annonser, og legger vrangsiden til i sitt valg av overskrifter for å dempe ned klimastoff. i tillegg til at artikler om klima og miljø forsvinner som dugg for solen. De trenger ikke en gang tenke på å prøve å innbille meg at det ikke har med annonsørene å gjøre.

Og det står ikke bedre til andre steder heller dessverre, media må ta litt selvkritikk på hvorfor Norge er verdens 3 største klimafornektere-land. Totalt skammelig at 8 % av Norges befolkning faktisk ikke tror på klimaendringer. Nærmest som om klimaendringer  er et trosspørsmål.

Og om man kun har de største norske avisene som kunnskapskilde skulle man faktisk tro at ja, slik er det faktisk. Man kan  fremdeles regnes som et oppegående, om dog noe konservativt forstokket, og påstå at man ikke har forskningsmessig belegg for å hevde at det finnes klimaendringer og at desse faktisk er menneskeskapt. 

Jeg håper de ansvarlige redaktørene ikke sover de uskyldiges søvn, og formulerer aftenbønnen min slik «tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør».

 

 

 

 

 

 

 

 

På glattcella fordi jeg gjorde min borgerplikt…

Standard

I går kveld ventet det folk utenfor Grønland Politistasjon, gode, flotte medaktivister med gløgg og pepperkaker. Jeg hadde ikke forventet at noen skulle stå der så lenge. Vi kom ut fra glattcella flere timer senere enn vi i utganspunktet trodde.

Hva jeg hadde gjort? Når jeg sier «min borgerplikt» som de fleste tenker på som å stemme ved valget, virker det som noe veldig langt unna ting man kommer på glattcelle for. Langt unna hva man får forelegg på 7000,- for. Langt unna hva gode borgere av kongeriket driver med.

Formelt sett Politilovens «Unnlatt straks å rette seg etter pålegg gitt av politiet». Jeg er klart skyldig.

Det ligger selvfølgelig en litt mer saftig historie bak. Fra en miljø-journalist sin side er historien slik

Schibsted, skriv sannheten om klima!

Standard

De siste månedene har avisene eid av Schibsted hatt reklame for Equinor. For oss som er opptatt av klima, og har kunnskap om hvor skadelig petroleum er for klima og miljø har dette vært direkte vondt.

Det har vridd seg i magen når jeg har sett reklamene, som til forveksling ligner redaksjonelt stoff i Aftenposten og andre aviser jeg leser.

Jeg kan ikke fortsette å se på dem uten å reagere!

Schibsted, dere er en del av fjerde statsmakt. Det forplikter. Ikke selg sjel og troverdighet for småpenger!

Trykk sannheten, ikke sett ryktet til journalistene deres som dyktige gravejournalister på spill ved å blande Equinor reklame og redaksjonelt stoff så sammen at det er lett å forveksle.

Jeg vet at dere er klar over krimakrisen, hvorfor selger dere troverdigheten deres?

Stillheten i media er et skrik – COP25

Standard

Det er noe riv ruskende galt i landet vårt når media mer eller mindre ikke skriver om hva som skjer, eventuelt ikke skjer i COP25. Verdens klimaforhandlinger, som skal sette de siste kritiske brikkene på plass for å konkretisere planene for hvordan vi skal nå Parisavtalen.

BBC har hvertfall skrevet noe i følge CNN: COP25 really is the ‘point of no return’ in the climate emergency. Euronews: COP25 in Madrid: Cities claim their role in fighting climate change

Fra land vi liker å sammenligne oss med: Sverige: FN-mötet: 2019 ett av de varmaste åren hittills Danmark:COP25 er i gang: Forstå klimatopmødet på to minutter.

Det lille som er skrevet i Norge, har global.no vært snill å samle:

Medieklipp og -debatt:

  • Planlagt produksjon av fossil energi bryter med klimamåleneKommentar av Kristin Halvorsen (direktør ved Cicero) og Bård Lahn (forsker ved Cicero) i DN 03.12.2019
    For første gang har vi tall for gapet mellom klimamålene i Parisavtalen og planlagt produksjon av kull, olje og gass. Økt produksjon kan kanalisere kapital og kompetanse i feil retning.
  • Solberg: – Vi trenger mer global responsABC nyheter (NTB) 03.12.2019
    Statsminister Erna Solberg (H) er en av flere ledere som etterlyser et klimamøte preget av ambisjon, handling og implementering.
  • Klimamøtets leder: – Vi har en felles utfordringVårt Land (NTB) 03.12.2019
    Lederen for klimamøtet i Madrid, der nesten 200 land er representert, sier verden kun kan overkomme klimautfordringene ved å jobbe sammen.
  • Derfor er klimatoppmøtet i Madrid viktigNRK nyheter (urix forklarer) 03.12.2019
    Vil verda komme nærare målet om å bremse den globale oppvarminga til maksimum 1,5–2 grader? Folk frå nesten 200 land er samla til klimatoppmøte i Madrid for å prøve.
  • Frykter triksing (klimakvoter og klimabistand)Klassekampen 03.12.2019
    Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
  • Hun skal lede an mot «eksistensiell trussel»Vårt Land 03.12.2019
    EUs nye toppsjef Ursula von der Leyen får som en av sine viktigste og tøffeste oppgaver å fronte kampen mot en voksende klimakrise. Sjubarnsmoren har vært i krigen før.
  • Bekymret før Madrid-toppmøte: – Klimakrisen blir større i årene fremoverNRK nyheter 03.12.2019 
    Erna Solberg sier hun vil vente med å bruke «de største ordene» for å beskrive situasjonen for klimaet i dag. Likevel bruker hun nettopp slike ord for å advare mot for lite ambisiøse utslippskutt.
  • Norge må ta en lederrolle på klimatoppmøtetLederkommentar i Adresseavisen 03.12.2019
    Verden blir stadig varmere. Derfor er det avgjørende at FNs klimatoppmøte i Madrid blir enige om reglene for kjøp og salg av CO₂-kvoter. Her må Norge og statsminister Erna Solberg (H) ta en viktig lederrolle.
  • Viktige klimaforhandlinger for NorgeLederkommentar i Nationen 03.12.2019
    Klimaforhandlingene i Madrid er helt avgjørende for om Norges mål om klimanøytralitet innen 2030 kan oppnås.
  • Klima-sommel i EU kan bremse Norges nye klimaambisjonABC nyheter 03.12.2019
    – Norge vil neste år melde inn vårt nye og forsterkede klimamål, sa statsminister Solberg til FN-toppmøtet i Madrid mandag. Men Norge blir dratt med på EUs brudd på FNs frist.
  • Politikken har brutt sammenKommentar av Stig Schjølset (fagsjef, miljøstiftelsen Zero) i Dagbladet 03.12.2019 
    Forventningene til Norge er derfor todelt. Vi må sette høyere ambisjoner for egne utslippskutt og bidra til å utvikle og få ned kostnadene på nullutslippsteknologi. Samtidig må vi gjøre mye mer for å stoppe utbygging av kull i utviklingsland. Det siste inkluderer en åpen diskusjon av hvordan Oljefondets investeringer kan brukes mer strategisk for å bidra til utbygging av fornybar energi i land med voksende energibehov.
  • Støre: Sletting av EU-kvoter kan sikre klimanøytralitetDagsavisen (NTB) 03.12.2019
    Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre mener Norge kan nå målet om klimanøytralitet innen 2030 ved å kutte hjemme og kjøpe og slette kvoter fra EU.
  • Tre trender som gir optimisme i klimakampenNRK nyheter 03.12.2019
    De globale utslippene og konsentrasjonen av CO₂ har aldri vært høyere. Men til tross for at bildet ser svart ut, mener konsern­direktøren i Statkraft det er tre glimt av optimisme i mørket.
  • Politisk klima-omveltningBokomtale av Anders Dunker (On Fire – The Burning case for a Green New Deal, av Naomi Klein) i Ny Tid 02.12.2019 
    Naomi Klein framstår som troverdig når hun går inn for en total samfunnsomveltning – en rettferdighetskamp i klimaets navn.
  • KlimamøteLederkommentar av Mari Eifring i Klassekampen 02.12.2019
    At klimatoppmøtet måtte flyttes på grunn av protester mot økende ulikhet, er en sterk symbolsk og helt konkret påpekning av at klimahandling må gjennomføres på en solidarisk og rettferdig måte. Store opprør preger mange land i disse dager, og mange av dem handler om økonomisk og politisk urettferdighet. Dersom ikke de radikale klimapolitiske grepene vi sårt trenger, sees i sammenheng med den ulikhetskrisa verden også står i, risikerer vi å tape begge kampene.
  • – Selvfølgelig må Europa ta ansvarNy Tid 02.12.2019
    «European Green Deal» minner om FNs første klimarapport for 30 år siden, mener Margrete Auken i EU-parlamentet. «Når det kommer til klimaet, kan vi ikke vente på å finne på noe smart. Vi må handle nå», sier hun til NY TID.
  • Norges klimamål kan ryke uten kvotehandelE24 (NTB) 02.12.2019
    Det norske løftet om utslippsnøytralitet innen 2030 kan få en stygg bulk når verden samles til klimaforhandlinger i Madrid.
  • Skal slå EU på klimaKlassekampen 02.12.2019
    25 år etter «Folkets nei» er nei-flertallet stort, men ikke like overveldende som før. Nei til EUs svar er å bli mer offensive enn EU på klima.
  • Hvorfor får vi ikke mer innsyn i regjeringens klimapolitikk? Kommentar av Sigrid Hagerup Melhuus (rådgiver i Tankesmien Agenda) i Dagbladet 02.12.2019 
    I 2019 er det å forvente at vi har like mye åpenhet om planene for å holde klimagassutslipp under kontroll som pengene.
  • Thunberg blir forsinket til klimatoppmøtetDagbladet (NTB) 01.12.2019
    Klimaaktivisten Greta Thunberg, som er om bord i en katamaran på vei til Spania, sier at hun antar å ankomme Europa dagen etter klimatoppmøtet starter.
  • Klimanøytralitet kan rykeABC nyheter (NTB) 01.12.2019
    Det norske målet om utslippsnøytralitet innen 2030 står på spill når verden samles til klimaforhandlinger i Madrid.
  • Ny studie: Det er én ting europeere frykter mer enn terror, arbeidsløshet og innvandring (klima)Nettavisen 01.12.2019
    Nesten halvparten av alle europeere frykter klimaendringer mer enn terrorangrep, massemigrasjon eller det å bli arbeidsløs. Det viser en ny spørreundersøkelse utført av European Investment Bank (EIB).